Søvn – hva er normalt?
Udklip fra www.netdoktor.dk omkring tema søvn, skrevet af Poul Jennum, Overlæge, dr. med.
Søvnbehov
Søvn er en fysiologisk nødvendighet for alle levende vesener. Søvn har avgjørende betydning for kroppens gjenoppbygning, og mangel på søvn kan både påvirke immunforsvar og kognitive funktioner som hukommelse og læring. Alle, som har opplevd en natt med dårlig søvn, ved hvordan det kan påvirke humør, konsentration og yteevne.
For lite søvn har store konsekvenser
Barn, som sover for lite har tilbøyelighet til å være mindre oppmerksomme, være irritable, ha dårligere læreevner, men undersøkelser viser også, at deres helbredstilstand er dårligere med sannsynlighet til overvækt. Hos voksne findes tilsvarende resultater, og langtidsundersøkelser viser at redusert total søvntid og søvnforstyrrelse øker risikoen for en rekke sykdommer, og muligvis kan det ha negativ innflytelse på livslengden. Nedsatt søvn og dårlig søvnkvalitet medfører økt tretthet om dagen med påvirket dagfunksjon. Videre kan det ha innflytelse på sikkerhetsbetont arbeid og trafikk. Kort søvntid har også andre negative helbredsmessige konsekvenser: medfører økt vekt og er formentlig forbundet med økt sykelighet via påvirkning av kroppens energiomsetning. Det er derfor viktig å fastholde tilstrekkelig søvn for å være uthvilt.
Døgnrytme (cirkadian faktor)
Døgnrytmen bestemmes primært av en liten region i hjernen kalt den suprachiasmatiske nucleus (SCN), som ligger i hjerneregionen hypothalamus. I alle kroppens celler findes arvemasse (DNA) molekyler, som har rytmicitet, men den overordenede regulering skjer i SCN.
Den biologiske rytme er cirka 24 timer. Det biologiske ur reguleres dog daglig under innflytelse av lys, da SCN mottar signaler fra øynene. SCN sender signaler til andre regioner i hypothalamus, som regulerer våkenhet, temperaturregulering, hormoner m.v.
Ytterligere afgår et kompliceret signalsystem til koglekirtlen (corpus pineale), der produrer ‘mørkehormonet’ melatonin, der er medvirkende i døgnrytmereguleringen.
Døgnrytmesystemet kan komme ut av ”fase”, for eksempel ved uregelmessige sengetider, enten på grunn av dårlige søvnvaner, ved skiftarbeid eller ved tidssoneskift, for eksempel ved reiser på tvers av tidssoner.
Tidspunktet for etablering av søvn i forhold til døgnrytmen har også betydning for den oppnådde søvn. For eksempel vil den spontane søvn være lengere ved nattesøvn sammenlignet med tilsvarende start på søvn om morgenen. Det er derfor, at skiftarbeidere ofte er mer trøtte i begynnelsen av et skift.
Mengden av søvn
Behovet for søvn, er individuelt og varierer med alderen. Små barn har bruk for mye søvn, mens behovet faller med alderen. Dog er søvnbehovet forholdsvis konstant etter 25-30 års alderen. Det gjennomsnittelige søvnbehov for voksne er cirka 7½ time med store individuelle forskjeller.
Generellt kan man si, at man får tilstrekkelig med søvn, hvis man føler seg uthvilt og ikke søvnig om dagen. Noen mennesker kan klare seg med mindre enn seks timers nattesøvn, mens andre har bruk for ni timer eller mer. Begge deler kan betraktes som normalt, hvis det ikke for øvrig er tegn på sykdom. Man bør sove regelmessig hver natt. Det er ikke optimalt, at man utvikler søvnmangel i løpet av uken, for så å ”sove ut” i løpet av helgen.
Søvnkvalitet
Søvnkvaliteten kan beskrives som den subjektive oppfattelse av å være uthvilt og ha sovet godt. Det finnes forskjellige skalaer for å bestemme den subjektive søvnkvalitet. Disse benyttes spesilet til forskningsformål.
Den objektive søvnkvalitet kan bestemmes ved å måle de forskjellige søvnstadier. Man ser spesielt på mengden av dyp søvn og antall oppvåkninger i løpet av en natt. Det er ikke helt god sammenheng mellom subjektive og objektive mål for søvnkvalitet. Man vet ikke helt hvorfor.
Søvnbehov og sundhet
Det er i dag stor viten om søvnens betydning. Vi vet, at søvn har betydning for hjernens oppbygning, for å ivareta mental funksjon, for å nedsette energi-behovet og for energi-oppbygning (metabolisme). Det er i dag undersøkelser, som viser, at nedsatt søvnkvalitet og søvnlengde har negative sundhetsmessige konsekvenser.
Det indre ur
Døgnrytmen styres af en lille gruppe nerveceller, en såkaldt kerne, som ligger dybt inde i hjernen (Nucleus suprachiasmaticus – SCN). I kernen findes et antal specialiserede celler, som indeholder nogle meget komplicerede molekyler (clock genes), der styrer vores indre ur. Den suprachiasmatiske kerne er forbundet med nervebaner til synsnerven og nethinden, herfra kommer information om hvor meget lys, der er i vores omgivelser. Derudover har den suprachiasmatiske kerne forbindelse til koglekirtlen (Corpus pineale) som producerer hormonet melatonin.Melatonin har betydning for en mængde ting. I nogle lande bruges stoffet til at behandle jetlag. Hormonet er dog ikke godkendt til denne behandling i Danmark.
Kilde: SMS foreningen Danmark