Diagnosen kan fremstilles ved spesifikk kromosomanalyse, en cytogenetisk test (karyotype) og fish (Fluorescens In Situ Hybridisering) eller ved en kromosom microarray analyse (også kalt array CGH).
De fleste mennesker med Smith-Magenis Syndrom er født med en liten delesjon (manglende bit) på et av deres kromosom 17.. Det er mangelen av denne biten, kalt som 17p11.2, som forårsakerat et barn utvikler de typiske trekk ved Smith-Magenis Syndrom.
Ca. 90% af tilfellene av Smith-Magenis Syndrom skyldes delesjon, hvorpå de resterende 10% skyldes en mutasjon, i RAI1 genet.
Alle delesjoner av 17p11.2 som omfatter delesjon av RAI1 genet, kalles Smith-Magenis syndrom. I de tilfeller, hvor en delesjon ikke kan konstateres, bør en sekventering af RAI1 genet gjøres.
Når stilles diagnosen Smith-Magenis Syndrom?
SMS er en genetisk tilstand, og derfor er barnet født med syndromet og skal leve med det hele livet. Noen barn får diagnosen veldig tidlig, fordi årvåkne leger eller helsepersonell beslutter å teste for det. Andre får diagnosen senere fordi mange ikke er kjent med SMS typiske trekk og oppførsel og derfor blir ikke testing gjennomført.
Det er ofte de spesielle ansiktstrekk og medfødte hjertefeil, som leder til at man tester for SMS.